Frykter brannfarlige naboer

0

40 prosent av de som bor i blokk bekymrer seg for at naboens adferd er brannfarlig.

Det viser en spørreundersøkelse som TNS Gallup har gjort for Norsk brannvernforening, If Skadeforsikring og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i forbindelse med Brannvernuka 2014.

35 prosent av norske borettslagsbeboere sier de er litt urolige for at naboens adferd kan være brannfarlig, mens ytterligere seks prosent sier at de er ganske engstelige.

– Når man bor i blokk, er man i et skjebnefellesskap. Det hjelper ikke om du følger all verdens sikkerhetstiltak i din egen leilighet hvis naboen til stadighet tørrkoker kjeler og glemmer stekeovnen, eller røyker intenst både dag og natt, sier konserndirektør Ivar Martinsen i If Skadeforsikring.

Til sammenligning engster bare 17 prosent av de som bor i enebolig seg for naboen.

Sjelden brann

Statistisk sett er det likevel ingenting som tyder på at man er mer utsatt i blokkleilighet, snarere tvert i mot.

– Det er 0,14 prosent sannsynlighet for at det begynner å brenne i en enebolig, mot 0,11 prosent i en blokkleilighet, sier direktør Ottar Sefland i Bedrift i If, som har forsikringen på over 6 000 borettslag og sameier i Norge.

Mange boligblokker er bygget i betong som gjør at hver boenhet er en egen branncelle. Så lenge bygningskonstruksjonen er tett mot naboer og mot trapperom, er det liten fare for brannspredning.

– Gitt at man har en brannsikker bygning, er det liten grunn til å frykte tap av liv utenfor den leiligheten hvor brannen starter. Statistisk sett befinner de fleste brannofre seg i den boenheten der brannen starter, sier Sefland.

Derimot er faren for røyk-, sot- og vannskader i omkringliggende leiligheter stor hvis det brenner i blokk.

Fulle baktrapper

Styret i et borettslag er bygningseier og skal sørge for at alle leiligheter er utstyrt med røykvarslere og brannslokkere. Mens det er beboerens ansvar å holde utstyret i orden.

– Min anbefaling er at styrene engasjerer et eksternt firma til å dele ut branntepper og nye batterier til røykvarslere, sjekke at brannslokkerne ikke er for gamle og at brannslangen i trappa virker, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening.

Han tror en del styrer ikke er klar over at de har et stort ansvar for brannsikkerheten.

– Styret skal holde orden på det elektriske anlegget. Det har også plikt til å holde rømningsveier åpne til enhver tid. I mange sameier jeg har besøkt er baktrappen dessverre helt ufremkommelig fordi den er fylt med alt fra gardintrapper og tørkestativ til gamle fjernsyn og kommoder. Det kan være dramatisk ved en brann, sier Kalheim.

Ifølge Kalheim har et styre ikke anledning til å gå inn i leilighetene for å sjekke bekymringsmeldinger om brannfarlige naboer. Det har imidlertid brannvesenet, for eksempel ved tilfeller av det som omtales som personer med redusert boevne.

Del med dine venner.

Om denne forfatteren

NewsUp er en ny nettavis og nyhetsaggregator for hendelser der nyheter og artikler styres av leserne. NewsUp får også tips om saker som burde belyses, som vi selv lager artikler om og legge ut.